Grys anbefalinger

De ti beste bøkene for nye hundeeiere:

  1. How to Behave So Your Dog Behaves : Sophia Yin
  2. How Dogs Learn : Burch and Bailey
  3. Dog Friendly Dog Training : Andrea Arden
  4. Don't Shoot the Dog : Karen Pryor
  5. Dog Language : Roger Abrantes
  6. The Culture Clash : Jean Donaldson
  7. On Talking Terms with Dogs: Turid Rugaas
  8. The Language of Dogs : (video) Sarah Kalnajs
  9. Gry Løberg - valpesosialisering


De ti beste bøkene for "vanskelige" hunder:

  1. Mine : Jean Donaldson
  2. The Bark Stops Here : Terry Ryan
  3. Aggression in Dogs : Brenda Aloff
  4. The Language of Dogs : (video) Sarah Kalnajs (www.bluedogtraining.com or www.tawzerdogvideos.com)
  5. Fight : Jean Donaldson
  6. Help for Your Shy Dog : Deborah Wood
  7. Dogs Home Alone: Roger Abrantes
  8. Scaredy Dog: Ali Brown
  9. Canine Aggression Workbook: James O'Heare
  10. Bringing Light to Shadow - A Dog Trainer's Diary : Pamela Dennison

De ti beste bøkene om katt og atferd:

  1. What Is My Cat Thinking?: The Essential Guide to Understanding Pet Behavior av Gwen Bailey
  2. Cat Behavior and Training: Veterinary Advice for Owners av Lowell Ackerman, Gary Landsberg, Wayne Hunthausen
  3. Getting Started: Clicker Training for Cats (Karen Pryor Clicker Books) av Karen Pryor
  4. Alt om katten din av Caroline Davis; Karen Marie Vinje (Oversetter)
  5. Fogle B. Forstå din katt: håndbok for katteeiere. Oslo: Teknologisk forlag, 1992
  6. Greene D, Braastad BO. Utrolige katter. Om katters fantastiske evner og psykologi. Oslo: Aventura, 1986 (ny utgivelse 1993)
  7. Heath, S. Hvorfor oppfører katten min seg slik? En håndbok i atferdsterapi. Oslo: Aventura, 1995.
  8. Morris D. Forstå katten. Oslo: Aventura, 1987
  9. Natoli E. Alt om katten. Oslo: Cappelen, 1988

De ti beste bøkene for profesjonelle hundetrenere:

  1. Handbook of Applied Dog Behavior and Training Volume I : Steven Lindsay
  2. Handbook of Applied Dog Behavior and Training Volume 2 : Steven Lindsay
  3. Excel-erated Learning : Pamela Reid
  4. Coaching People to Train Their Dogs: Terry Ryan
  5. One on One : Nicole Wilde
  6. Genetics and the Social Behavior of the Dog : Scott and Fuller
  7. Dogs: A New Understanding of Canine Origin, Behavior, and Evolution : Raymond Coppinger

De ti beste webside for hundeutstyr og bøker:

  1. Dogwise: www.dogwise.com
  2. Sitstay.com : www.sitstay.com
  3. Crosskeys Books : www.crosskeysbooks.com
  4. George of San Francisco: www.georgesf.com
  5. Planet Dog : www.planetdog.com
  6. Video: www.tawzerdogvideos.com
  7. Barker and Meowsky : www.barkerandmeowsky.com
  8. Cambridge Center for Behavioral Studies : www.behavior.org
  9. www.canis.no

De ti beste agility sidene:

  1. http://www.silvia.trkman.net/
  2. http://susangarrett.wordpress.com
  3. http://www.clickerdogs.com
  4. http://www.shop.nosetouch.com
  5. http://www.cleanrun.com/

Anbefalt treningsutstyr:

  1. Godbit Bag
  2. Target Stick
  3. Klikker (Bestill her)
  4. Gentle Leader (Bestill her)
  5. Easy Walk (Bestill her)

Treningsutstyr atferdssenteret ikke anbefaler:

  1. Elektrisk halsbånd
  2. Flexi-bånd (ikke for trening, bare ok for tur)
  3. Bjeffehalsbånd
  4. Strupehalsbånd

Websider for alle som liker å trene hunder eller katter:

  1. International Association of Animal Behavior Consultants (www.iaabc.org)
  2. Association of Pet Dog Trainers (www.apdt.com)
  3. Moggies (http://www.moggies.co.uk/articles/faqs.html)
  4. All about clicker training (www.clickertraining.com)
  5. Dog Books (www.dogwise.com)
  6. http://www.allaboutpets.org.uk/factsheets)
  7. Cambridge Center for Behavioral Studies (www.behavior.org)
  8. Perfect paws (http://www.perfectpaws.com)
  9. http://tallyville.com/behavior.html
  10. Dog videos (www.tawzerdogvideos.com)
  11. http://lynx.uio.no/no.alt.katter/braastad.html

Anbefalte hundetrenere:

  1. Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS)

Barn og hund:

  1. The-Kennel-Club.org : Safe and Sound
  2. Hunden Blå

 

 

Ofte stilte spørsmål

Når skal jeg ta kontakt med atferdskonsulent?

Dess tidligere dess bedre. Er du ikke 100% fornøyd med kjæledyrholdet ditt, er det bedre å spørre før det blir et uoverkommelig problem, enn å vente til du egentlig vurderer avliving.

Et problem som har vart noen uker eller måneder er lettere å forandre, enn om det har vart i flere år. Dersom du har et problem som har vart i flere år, ta kontakt allikevel, fordi i mange tilfeller vil vi allikevel kunne hjelpe. Det vil sannsynligvis kreve mer av deg som eier, og kanskje kreve medisinering, det er ikke altså ikke helt umulig.

Hvor lang tid tar det før dyret blir bra? Hvor mye trening kreves?

Dette varierer fra pasient til pasient, og det vil jeg kunne si noe mer om etter at jeg har sett dyret sammen med deg på en atferdstime. Det å endre atferd, er en møysommelig prosess. Sammenligne det med å slutte å røyke, eller å slanke seg. Noen kan slutte på dagen, mens de fleste begynner igjen raskt etter forrige røykeslutt. Det samme gjelder delvis for dyr. Noen vil rapportere tilbake at de så en forandring hos dyret allerede innen en uke, mens de fleste vil måtte trene i over et år, og kanskje vedlikeholde treningen resten av dyrets liv. Det fins ingen mirakelkur for atferdsendring, og det krever sterk motivasjon fra deg som eier for å få det til.

Vil det hjelpe å kastrere hunden?

Det har vært noen undersøkelser på effekt av kastrering, og det vi kan konkludere med er at kastrering kun hjelper på atferd som har med kjønnsspesifikk atferd å gjøre. Det vil si at det kan hjelpe på hunder som er aggressive på andre hunder (men ikke alltid dersom det er fryktrelatert), hunder som rir på gjester og hunder som stikker av når det er løpetid i nabolaget. Det vil ikke hjelpe på hunder som er aggressive på mennesker.

I tillegg vil det å fjerne testosteronet hos hannhunden ofte dempe stressnivået et lite hakk, av erfaring kan vi si omtrentlig 5-15%. Dette vil gjøre det litt lettere å nå inn med trening på en allerede aktiv og stresset hannhund.

Vil det hjelpe å sterilisere tispen?

Det har vært noen undersøkelser på effekt av kastrering, både på tisper og hannhunder, og det vi kan konkludere med er at det kun hjelper på atferd som har med kjønnsspesifikk atferd å gjøre. På tisper vil det si at det kan hjelpe på hunder som er irritable under løpetid og eventuell falsk drektighet. Det vil selvfølgelig fjerne både løpetid og falsk drektighet, og dermed de atferdene som følger med dette.

Hjelper det å kastrere hannkatter for markering?

Ja, 90% av hannkattene som blir kastrert for markering, slutter å markere. De siste 10% markerer av andre årsaker enn de kjønnsmessige, og da må en kartlegge årsaken for å finne den beste behandlingen.

Hjelper det å sterilisere hunnkatter for markering?

Hunnkatter som markerer vil i 90% av tilfellene markere av andre årsaker enn de kjønnsmessige, og da vil ikke sterilisering hjelpe.

Pilotprosjekt - fra valp til unghund

Atferdsproblemer oppstår hos hunder som hos mennesker. Men er det mulig å finne ut hvilke hunder som får problemer og hvorfor de gjør det? Og hvor stor innvirkning har egentlig eieren på valpens atferd?

I samarbeid med professor Morten Bakke ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, Maj-Brit Iden fra Fjellanger Hundeskole og Magnus Harjen ved Jeløy Dyreklinikk, Marianne Osmundsen, Anne Marit Rød, Charlotte Mikkelsen og Katrine Støkken (masterstudenter ved UMB) er jeg i gang med et pilotprosjekt hvor vi skal teste atferden hos valper.

Valpetester finnes det flere av, og mange norske oppdrettere bruker mye tid og ressurser på å teste valper før de skal til sine nye eiere. Målet er å prøve å forutsi hvilken atferd hunden vil ha når den er voksen. Men undersøkelsene som finnes har ikke tatt hensyn til relasjonen mellom menneske og hund, og kan derfor gi resultater som ikke stemmer. For som menneskebarn blir også en valp påvirket av miljøet den vokser opp i, og den vil utvikle seg i forskjellig retning avhengig av personligheten og holdningene til den nye eieren. Oppdragermetoden vil også ha svært mye å si, og eier utgjør ganske enkelt en risikofaktor for utviklingen av problematferd hos hundene.På lang sikt er målsettingen med prosjektet å skape et praktisk verktøy for å måle atferd hos valper og valpeeiere. På den måten håper jeg at man vil kunne være i stand til å forebygge problematferd.

-Ønsket er å kartlegge hvilke atferdstrekk hos valp og eier som kan øke risikoen for problematferd hos hunden som voksen. Videre vil vi undersøke hvordan valper i risikogruppen kan behandles for å forebygge disse alvorlige sykdommene. Pilotprosjektet er første ledd i dette arbeidet, og målet er å finne ut hvordan valper reagerer på en testsituasjon ved en veterinærundersøkelse. Vi skal også finne ut hvilke spørsmål som er viktig å stille hundeeierne.

Som foreldre og barn

Problematferd har flere årsaker, og utvikles forskjellig fra hund til hund. Valpen skal gjennom mye før den er voksen, og på veien vil den få både positive og negative miljøopplevelser. Etter hvert utvikler noen valper symptomer på psykisk sykdom, mens andre holder seg friske til tross for påvirkninger og risikofaktorer. Eieren valpen kommer til er en miljøopplevelse som er vært viktig for utviklingen, både som en tilknytningsfigur og oppdrager. Eieren er også den som eksponerer valpen for ulike ytre miljøpåvirkninger. Dette er noe av grunnen til at det blir vanskelig å bruke en test som bare vurderer valpen til å forutsi hvilke individer som får problematferd.

I planleggingen av studiet, har jeg studert litteratur om problematferd hos barn, og sett at studier fra mennesker viser at det blir mye lettere å forutsi atferdsproblemer hos barn, dersom man også tar med egenskaper og holdninger hos foreldrene. I et mastergradsprosjekt fra 2006 (Randi Helene Tillung) ble spørreskjemaer fra studier på foreldreatferd omformulert til hundeeieratferd. Resultatene viste at måten hundeeiere ser på grensesetting og kontroll er veldig likt i forhold til hvordan foreldre ser på grensesetting for barn i en vestlig kultur.

Det betyr at vi kan bruke kunnskap fra studier på foreldre og barn og overføre dem til hundeeier og hund. Hun sier metodene oppdrageren bruker også har en klar effekt på problematferd. I tillegg er det resultater som viser at eierens erfaring med hund, hvor aktive de er med hunden sin, og hvor tidlig hunden kom til familien er viktige eierfaktorer.

Underliggende motivasjon for atferden

Tidligere studier på risikofaktorer for problematferd har fokusert på hvem hunden trekker seg bort fra eller er aggressiv mot. Hvorfor hunden har reagert som den har gjort, og hva det bunner i, har studiene sett mindre på.

-Behandlingsmetodene er forskjellige dersom hunden viser for eksempel frykt eller sinne, derfor er det viktig å skille mellom de ulike grunnene hunden har for å oppføre seg som den gjør. Det, sammen med kunnskapen om at studier på foreldre og barn kan overføres til hund og eier, vil vårt prosjekt legge vekt på.

Forskerteamets fokus er å finne en atferdstest som kan gjøres på valper når de er tolv uker gamle. Samtidig som valpen testes, skal også eieren fylle ut et spørreskjema. Ved seksten ukers alder gjør man det samme. Vi håper å kunne utarbeide en test som kan gjennomføres samtidig som valpene blir vaksinert hos veterinæren eller når de begynner på valpekurs. På den måten vil man tidlig kunne forutsi hvilke valper som er i risikogruppen for problematferd.

-Testen kommer blant annet til å se på valpens atferd i et nytt miljø, altså hos veterinæren. Her skal hunden gå fritt på gulvet, undersøkes på bordet og være på gulvet med manipulering. Det vil si at man leker med den og lar den undersøke nye objekter. Eieren blir også bedt om å forlate rommet i en periode, slik at man kan vurdere hvordan valpen oppfører seg når den er alene med veterinæren.

Bakgrunnsdata om eierne også blir en viktig del av testen.De vil få et skjema som inneholder både spørsmål om valpens atferd hjemme, og deres egne holdninger, tilknytning til hunden og om livssituasjonen, familie og boforhold. Deretter vil valpen bli fulgt opp med spørreskjema hver tredje måned frem til den er femten måneder gammel.

 

Viktig forskning

- Stortingsmeldingen fra 2003 viser at økt velferd for hunden skal være et satsningsområde, og da trenger vi også mer kunnskap i form av forskning.

- Det som gjør vårt prosjekt spesielt, er at det fokuserer på viktigheten av relasjonen mellom menneske og hund, samtidig som vi tar for oss hundens motivasjon for atferd. Testen vil være til hjelp for både veterinærer, atferdskonsulenter og hundetrenere som arbeider med å hjelpe familier med potensielle problemhunder. At testen utføres så tidlig i hundens liv, gjør det mulig å komme raskt i gang med behandlingstiltak. Dermed er sjansen for et bra resultat større, og færre hunder risikerer avliving på grunn av atferdsproblemer.

- Undersøkelser gjort i Danmark viste at atferdsproblemer var årsaken til eller en medvirkende årsak i 25 % av tilfellene der hunder ble avlivet. Senere studier viste at 2/3 av hundene som ble avlivet på grunn av problematferd, ble det på grunn av aggresjon, og 2/5 av hundene ble avlivet før de var tre år. Det er grunn til å anta at de samme tallene kan gjelde for Norge, noe som viser at dette er et forskningsområde som er svært relevant.

Atferdsprosjektet gjøres på familiehunder, og Eskeland og derfor vil resultatene være lette å generalisere til hundepopulasjonen i Norge og den vestlige verden. Et studium som går over tid er også nødvendig dersom en ønsker å analysere årsak og effekt.

-Dette studiet har som mål å kunne forutsi atferdsproblemer på individnivå, og da må valper følges opp fra ung til voksen. De første analysene er i gang, og resultatene er lovende, avslutter Eskeland.

Fakta om testen

Hypotesen er at test og spørreskjema skal kunne forutsi:

  • Frykt og aggresjon for fremmede mennesker
  • Frykt og aggresjon mot kjente mennesker
  • Frykt og aggresjon for fremmede hunder
  • Generell angst
  • Håndteringsfrykt og aggresjon
  • Ressursforsvar
  • Bjeffing, av glede, frykt og sinne
  • Husrenhet
  • Aktivitetsnivå
  • Alene-hjemme-problemer

Testen inneholder:

  • Kontakt med fremmed person.
  • Utforsking av rommet (med og uten eier)
  • Håndtering (klinisk undersøkelse, vaksinering, kloklipp, holdes fast på fanget)
  • Lek
  • Ta fra tyggebein (oksestrupe)
  • Ukjente objekter (dukke og eske)
  • Møte med en fremmed hund
  • Ukjent underlag (bølgeblikk)
  • Avreagering

 

Visste du at?

Hester tar lang tid å venne seg fra mørkt til lyst, og fra lyst til mørkt. Det tar opptil 30 minutter før de er blitt vant til det nye lysnivået. Det kan være en god grunn til at de er redd for å gå inn i en mørk boks.


Katter viser mye bløffe-atferd. For å se store ut, står de med siden til motstanderen og lar pelsen stå rett ut, slik at de ser dobbelt så store ut.


Katter kan ofte skifte personlighet etter et dramatisk traume, fra å være asosial til å bli veldig kosete, eller motsatt. Etter slike traumer er det viktig å ta seg av katten og ikke la den gå for seg selv, for å unngå at han/hun utvikler seg til å bli asosial.


Katter bruker mye lukter i sin kommunikasjon med andre katter. Det er funnet 40 stoffer, og av disse er 13 felles for alle katter uansett rase.


Vi har levd sammen med hunder i 12-14000 år, og på tross av dette er det brukt veldig lite forskningsmidler for å forske på hund generelt.


Valper som har opplevd korte og regelmessige atskillelser (10 minutt) fra eieren de første 4 ukene lærer lettere å være alene hjemme enn de som opplever sjeldnere og lengre (60 minutt) atskillelser


Kaninmor ammer ungene sine 1 gang daglig, ca 3 minutter per dag. I naturen ville ikke moren være i nærheten av reiret utenom i foringstiden.


Grunnen til at tisper som lever i flokk får synkronisert løpetid og ofte utvikler falsk drektighet, er at i naturen hjelper det til å bevare flokken. Alfatispen som den eneste som får valper i naturen, kunne allikevel gå på jakt, mens tanter og søstre kunne fungere som ammer og barnevakt.


Kommunikasjon er komplisert. En hale som logrer betyr ikke alltid glede! To signaler kan bety to forskjellige ting når de presenteres hver for seg, men hvis de blir presentert samtidig, betyr de en tredje ting.


Hunder spiser sammen med flokken, katter gjør ikke det samme. Dette er en av grunnene til at det er lettere å bruke godbiter i trening av hunder enn katter. Sagt på en annen måte, det å spise er en sosial handling hos hunder.

Overgang fra å være enehund, til å være del av en familie med baby

Hei

Har en Cavalier som er litt over 3 år, og har i den siste tiden merket oss et lynne som vi ikke helt liker.

Etter at vi fikk barn i fjor, har vi merket oss en stor forandring på humør og temp. Tåler ingen ting fra andre en meg, det viser seg i bjeffing, glefsing og moring. Når hun ligger på en jakke eller andre klær, må jeg ta henne bort, om andre gjør det, kan hun morre og glefse, selv om de som gjør det, snakker til henne.

Tildels morrer hun til vår "andre" barn. Jentungen er blitt 1 år, og har lyst til å leke med henne, og det går fint mesteparten av tiden, men noen gang, morrer hun og bjeffer til henne. Nå er moren litt bekymret.

Vurderer omplassering om ikke noe kan gjøres....

Kan dere hjelpe oss.

 

Svar:

Hei og takk for et veldig godt spørsmål, som mange foreldre med barn og hund kjenner seg igjen i. Det blir vanskelig å svare deg fullstendig på din konkrete problemstilling, til det har jeg for lite informasjon, men jeg håper at mitt svar allikevel kan være til hjelp. Jeg vil svare gjennom å beskrive det å være hund i en familie som får sitt første barn, og håper det vil være til hjelp i deres situasjon.
Et samboerpar bestemmer seg for å kjøpe hund, og velger Cavalier King Charles Spaniel, bl.a. med tanke på eventuelle barn i familien senere. Det tar ikke lang tid før valpen finner trygghet og ro i det nye hjemmet sitt, og som førstegangs hundeeiere bruker samboerparet masse tid på å trene hunden, og å gå på tur med hunden. De tar med hunden nesten overalt de er. Cavalieren trives godt sammen med andre mennesker, og pga størrelsen er den ikke vanskelig å ha med. Hunden har et godt liv, og tiden går. Paret bestemmer seg for å få barn, og får det etter en stund. Det blir en stor endring for familien, og ikke minst for cavalieren.

For denne tenkte familien får hunden sjeldnere tur, den får mindre oppmerksomhet, og det kommer flere og nye regler som den må forholde seg til. Nå er det ikke lenger opp i sofaen, spesielt ikke når mor ammer. Heller ikke får den ligge i sengen, og må vente på å få komme ut å tisse til mor er ferdig med å amme/skifte bleie, etc. Et rart stykke skrikende vesen kommer inn i hundens tilværelse, med masse nytt utstyr og nye lukter. Den daglige turen foregår nå pent i bånd ved siden av barnevognen, og ikke som før, fritt i skogen. Etter hvert som barnet blir større og det blir mer bevegelse, (krabbing, gå, løpe), blir det stadig nye ting å forholde seg til. Hunden har fått en konkurrent i forhold til oppmerksomhet fra eieren.

Listen kunne gjøres enda lengre, men jeg tror dere forstår tegningen. Det er ikke bare kommet et nytt vesen inn i familien, men eierne har endret atferden i forhold til hunden. For at cavalieren skal bli sitt gamle jeg, må hun lære seg mye nytt i forhold til sitt tidligere liv. For å bli mest fortrolig med barn, må en hund ha vært sosialisert med små barn i sosialiseringsperioden (3-14 ukers alder), og vi kan ikke forvente at hunder som ikke har opplevd dette blir like fortrolig. De kan bli glade i barn og bli gode familiehunder, men vil kreve at barna respekterer hunden på tilsvarende måte som voksne gjør. Det er mye å lære for hunden og ikke minst barnet, og det er foreldrenes ansvar å faktisk overvåke all samhandling mellom barn og hund, og sørge for at den blir positiv. Bruk mye ros og godbit for at de takler hverandre bra, og kontroller alle situasjoner der de er sammen. Lær dere hvilke tidlige signaler hunden gir for at nå er det nok. Gi hunden mulighet til å komme seg vekk allerede når hunden viser dempende signaler, ikke vent til truende signaler kommer.

Gode råd, både for å lære hva signaler hunden viser, og hva foreldre bør gjøre i spesifikke situasjoner finnes i pc-spillet ”Hunden Blå”, som er utviklet for å gi hunder og barn trygg samhandling. I tillegg anbefaler jeg alle barnefamilier og kommende barnefamilier å lære hunden ”avslapning med forstyrrelser”. Det vil si at hunden gradvis blir vant til å slappe av med gradvis mer lyd, bevegelse og lek rundt dem.


Mvh
Gry Eskeland
(Veterinær og MScCompanion Animal Behaviour Counselling)